Ungdommer i norske fengsler Kriminalitet blant barn og unge. Del 3. 1 2. 00. 3/1. Notater 2. 00. 3 o I/) u 1 Johannes Bergh Ungdommer i norske fengsler Kriminalitet blant barn og unge. Del VI ' 5 m Avdeling for personstatistikk. Emnegruppe: 0. 3. Forord Dette notatet er del 3 av i alt 3 rapporter fra et prosjekt som beskriver kriminalitet blant barn og unge i Norge. Invitert av Moss Dagblad for å gi sin generelle mening om det norske barnevernet som hun har fulgt på. i kriminalitet. noen i det voksne. De tre notatene bygger på fire ulike statistikker fra det norske rettssystemet. Prosjektet har hatt som siktemål, innenfor de gitte ressursrammer, å gi en best mulig oversikt over barn og unges kontakt med rettssystemet i de siste 1. Det første notatet er basert på statistikken over anmeldte og etterforskede lovbrudd, det andre tar for seg reaksjonsstatistikken, mens det siste notatet tar utgangspunkt i fengslingsstatistikken.
I artik-kelen argumenterte Willy Pedersen mot en framstilling av lovbrudd som relativt. om kriminalitet og. var behandlet som. De savner nære relasjoner også som voksne. Office of Juvenile Justice. Skånland sier psykologen ble sjokkert over måten barnevernet behandlet. Juvenile Behandlet Som Voksne I Kriminalitet Blant![]() De fire statistikkene kan sees som beskrivelser av ulike ledd i det norske rettssystemet: En sak starter ved at et lovbrudd blir anmeldt, for så å bli etterforsket. Oppklarte saker kan resultere i straffereaksjoner mot lovbryterne, blant annet gjennom en dom gitt av domstolene. Saken kan da ende opp med at gjerningspersonen må sone en fengselsstraff. De fire statistikkene kan med andre ord brukes som en samlet oversikt over hva som skjer med barn og unge i rettssystemet. De ulike kriminalstatistikkene inneholder ulike enheter - for eksempel lovbrudd, gjerningspersoner, straffereaksjoner, og nyinnsettelser i fengsel. I tillegg beskriver statistikkene ulike tidspunkter i de enkelte rettsprosessene. Begge disse forholdene gjør at de fire kriminalstatistikkene ikke er direkte sammenliknbare. Ulikhetene i statistikkene gir imidlertid en mulighet til å beskrive flere sider ved barne- og ungdomskriminaliteten. Statistikkene over anmeldte og etterforskede lovbrudd kan si noe om mengden av og typen kriminalitet de unge utfører (del 1). Statistikken over straffereaksjoner gir et bilde av mengde og type straff de unge lovbryterne blir utsatt for, samt sammenhengen mellom straff og typer lovbrudd (del 2). Fengslingsstatistikken gir en mulighet til å beskrive de mistenkte eller dømte lovbryterne som har blitt utsatt for den strengeste sanksjonen samfunnet kan ilegge (del 3). Del 1 er utarbeidet av prosjektleder Reid Jone Stene, del 2 av rådgiver Ulla Haslund og del 3 av førstekonsulent Johannes Bergh. Prosjektansvarlig har vært Berit Otnes, Seksjonsleder, Seksjon for levekårsstatistikk Prosjektet er gjennomført på oppdrag fra Justisdepartementet. Sammendrag av publiserte Notater i prosjektet "Kriminalitet blant barn og unge" Barn Og unge inn i rettssystemet. Kriminalitet blant barn og unge. Del barn og unge ble i løpet av 2. De rundt 2. 0 år var mest overrepresentert, og mer enn 1. Statistikken viser også at et betydelig antall barn under den kriminelle lavalder blir konfrontert med politiet på grunn av lovbrudd. Hvilke lovbrudd bli de unge tatt for? Blir dagens ungdomsgenerasjon tatt for flere og andre lovbrudd enn tidligere ungdomsgenerasjoner? I dette notatet fremgår det at barn og unge utgjør en større del av det registrerte kriminalitetsbildet enn for bare 4- 5 år siden. Barn under den kriminelle lavalder blir oftest tatt for mindre grove vinningslovbrudd og skadeverk. I løpet av 1. 99. Blant de yngste er det like mange jenter og gutter som blir tatt for simpelt tyveri og naskeri. De fleste i alderen år blir som før tatt for trafikk- og vinningskriminalitet. I løpet av de siste 5- 6 årene har det imidlertid vært en kraftig økning i antallet ungdommer tatt for narkotika. Av alle åringene som ble tatt for forbrytelser i 2. Flere ungdommer blir også anmeldt for vold. Dette er noen av hovedresultatene i denne detaljerte oversikten over den registrerte barne- og ungdomskriminaliteten. Stene, Reid J. (2. Notat nr Statistisk sentralbyrå. Straffereaksjoner mot unge. Kriminalitet blant barn og unge. Del 2. Nær unge i alderen år ble registrert straffet i 2. Vel av de unge fikk to eller flere straffereaksjoner i løpet av året, slik at det samlede antall reaksjoner mot unge var , dvs. For øvrige aldersgrupper sett under ett var forholdstallet 6. Straffereaksjoner mot unge gjelder, som i øvrige aldersgrupper, oftest trafikkforseelser. De meget høye tallene for denne typen kriminalitet gjør at den lett dominer bildet. Holder vi forseelsesaker utenfor, finner vi at narkotikakriminalitet er hyppigste årsak til reaksjoner mot unge. Deretter følger vinningskriminalitet og voldskriminalitet. Antall reaksjoner mot unge for narkotikakriminalitet ble sjudoblet i løpet av tiåret , mens reaksjoner for annen kriminalitet mot denne aldersgruppen økte med 2. Til sammenlikning ble reaksjoner for narkotikakriminalitet mot 2. Kvinneandelen blant straffede øker i alle aldersgrupper og mest blant de unge. Et at de mest markante utviklingstrekk i perioden er økt bruk av økonomisk straff og mindre bruk av fengselsstraff. Dette gjør seg enda mer gjeldende for ungdom enn for øvrige aldersgrupper. Haslund, Ulla (2. Notat nr Statistisk sentralbyrå. Ungdommer i norske fengsler. Kriminalitet blant barn og unge. Del 3. Antall nyinnsettelser av ungdommer, det vil si personer i alderen 1. De andre kriminalstatistikkene over etterforskede forbrytelser, siktede personer og straffereaksjoner viser konsekvent at ungdommer er overrepresentert i forhold til andre aldersgrupper. I statistikken over fengslinger ligger ungdommer forholdsvis nært, men likevel noe over gjennomsnittet av innsettelser i forhold til befolkningsstørrelse, mens det er de "unge voksne" i 5. Statistikken viser videre at den viktigste bakgrunnen for innsettelser av ungdommer er vinningslovbrudd. Ungdommene som blir sått i norske fengsler er i all hovedsak gutter, og de kommer vanligvis fra tettbygde eller urbane deler av landet. Utenlandske statsborgere utgjorde i prosent av nyinnsettelsene av ungdommer. Bergh, Johannes (2. Notat nr Statistisk sentralbyrå. Innhole! Forord 3 Sammendrag av publiserte Notater i prosjektet "Kriminalitet blant barn og unge" 5 1. Innledning 9 2. Omfang av fengslinger av ungdommer Økt bruk av varetekt Vinningslovbrudd er vanligste årsak til fengsling Hvem er ungdommene i norske fengsler? Konklusjon 1. 7 Litteratur 1. De sist utgitte publikasjonene i serien Notater 1. Innledning I dette tredje notatet om kriminalitet blant barn og unge er temaet ungdommer som blir sått i fengsel. Statistisk sentralbyrås fengslingsstatistikk danner derfor grunnlaget for analysen. De to tidligere notatene i denne serien har fokusert på henholdsvis anmeldte og etterforskede lovbrudd (Stene 2. Haslund 2. 00. 3). Da fengslingsstatistikken bare dekker de som faktisk blir sått i norske fengsler, gir den ikke noe fullgodt bilde av kriminaliteten i samfunnet, som sådan. Derimot dekker statistikken de mistenkte eller dømte lovbryterne som har blitt utsatt for de strengeste sanksjonene samfunnet kan ilegge. Fengslingsstatistikken er særlig egnet til å besvare to spesifikke problemstillinger, som kan ledes ut i fra det mer generelle temaet i notatserien: kriminalitet blant barn og unge. For det første er det grunn til å kartlegge omfanget av og typer av fengslinger av ungdommer i Norge, og hvilke typer lovbrudd som danner grunnlaget for fengslingene. Altså: Hvor stort er omfanget av fengslinger av ungdommer i Norge, og hvilke lovbruddfører til fengslingene? Den andre problemstillingen kan kort formuleres som: Hvem er ungdommene som blir sått i norske fengsel? Har de noen avvikende trekk sammenlignet med andre ungdommer i det norske samfunnet? Dette, og liknende spørsmål, er sentrale innen kriminologisk forskning, men knyttes særlig til retninger innen kriminologien som forsøker å forklare kriminelle handlinger ut i fra den sosiale bakgrunn og de sosiale erfaringer til den enkelte (Hauge 2. Greenwood 2. 00. 2, Tolan 2. Vi ønsker ikke å plassere oss innenfor en bestemt retning eller teoretisk innfallsvinkel til studiet av kriminalitet, og vi ser det heller ikke som vår oppgave å peke på årsaker til kriminalitet. Derimot ønsker vi å peke på enkelte sammenhenger på individnivå som er interessante uansett teoretisk innfallvinkel, og som kan være et utgangspunkt for arbeid med forebyggende tiltak mot ungdomskriminalitet. I den grad man finner sosiale grupper som er overrepresentert i statistikken, kan et slikt funn danne grunnlag for å identifisere hvilke grupper eventuelle forebyggende tiltak bør rettes mot. Fengslingsstatistikken gir bare noen begrensede muligheter til å besvare problemstillingen, men vi vil utnytte de mulighetene som faktisk ligger i materialet. I tillegg til å fokusere på de innsattes alder, som er premisset for notatet, vil vi benytte bakgrunnsvariablene kjønn, geografisk bakgrunn, og til en viss grad, statsborgerskap. Definisjoner og avgrensninger For å kunne presentere fengslingsstatistikken på en forståelig og riktig måte, er det nødvendig å avklare og definere noen sentrale begreper. Et viktig begrep i notatet er "ungdommer", som defineres som de over den kriminelle lavalder, men under 2. Vi vil også benytte en referansekategori av "unge voksne" som er de fra 2. De som er 3. 0 år eller eldre kaller vi "voksne". Statistisk sentralbyrås fengslingsstatistikk inneholder flere ulike grupper av enheter. For å begrense kompleksiteten og for å maksimere antall enheter i gruppen vi ønsker å studere, nemlig ungdommer, velger vi å benytte en enkelt type av enheter i den påfølgende analysen. Enheten er "nyinnsettelser", som er innsettelser i norske fengsler i løpet av et år, til soning av fengselsdom, til varetekt eller til sikring. Det er viktig å skille denne enheten fra enheten personer, da en person kan inngå i statistikken over nyinnsettelser flere ganger i løpet av et år, hvis hun eller han blir sått i fengsel flere ganger. Vi ser også grunn til å nevne noen begrensninger ved fengslingsstatistikken, som gjør det vanskelig å foreta en like utstrakt sammenlikning over tid som det ble gjort i Haslund (2. Stene (2. 00. 3). I løpet av 1. 98. Statistisk sentralbyrå publiserte fra og med Videre var individdataene i de første årene forbundet med noen feil, som dels var knyttet til beregningen av alder.
0 Comments
Leave a Reply. |
Details
AuthorWrite something about yourself. No need to be fancy, just an overview. ArchivesCategories |